Anvendelsesområde
Som halvfabrikata anvendes PP meget ofte til rørsystemer samt kar, beholdere og lignende, som er sveist av plater. Det er opplagt, at det særlig er innenfor den kjemiske industrien, man har anvendelse for et materiale som PP. For å forhøye styrken anvendes kasjerte PP-plater ofte forsterket med glassforsterket polyester - GUP som „lining“ i beholdere. I næringsmiddelindustrien er der imidlertid også store muligheter for PP, fordi det er bestandig mot væsker og løsningsmidler og de kjemikalier, man normalt anvender i slike virksomheter. Man ser det derfor anvendt til bekledning, dører, beholdere, filtre, pumpedeler og autoklaverplater. Materialet er utmerket å anvende til termoformning, og som sådan anvendes det meget ofte til vasker, deler til vaskemaskiner og lignende emner, som fremstilles i større serier. PP modifisert med EPDM benyttes til emner, som tidligere ble fremstilt av ABS med store krav til slagstyrke. Tynne plater brukes til ringpermer, kofferter m.m. Til masseproduserte deler anvendes PP til kabinett, innvendige deler til vaskemaskiner, deler til biler og mye annet. I slike anvendelser er det meget alminnelig, at PP modifiseres, copolymeres eller blandes med andre polymerer.

Karakteristika
PP karakteriseres ved følgende gode egenskaber:
• Meget bred kjemisk resistens
• Høy utmattelsesstyrke
• Tåler dampsterilisering og varmtvannsanvendelse
• Høy elektrisk isolasjon

Anvendelse er problematisk ved:
• Kuldegrader, hvor skjørhet inntrer
• Store mekaniske påvirkninger – kaldflytning
• Utendørs anvendelse – UV-stråling angriper materialet
• Kontakt med sterke oksidasjonsmidler
• Krav om slitestyrke

Egenskaper
Mekaniske
PP homopolymer – PP-H – er som PE-HD et materiale, som mister mye av stivheten med stigende temperatur. I utgangspunktet er det dog stivere enn PE-HD. Kjervslagstyrken er dog mindre. Slagfastmodifiserte typer PP-C (copolymer) eller PP/EPDM kan få særdeles høye kjervslagstyrker. PP har en god fleksibilitet, som kan utnyttes ved hengsler - tynt materiale kan tåle bøyning frem og tilbake utallige ganger. PP har som PE tendens til kaldflytning ved moderate belastninger. Den tillatelige deformasjon er imidlertid stor (ca. 2,5%). Forsterkede typer har bedre målstabilitet.

Termiske
PP-H har et anvendelsesområde, som ligger ved høyere temperaturer end PE-HD. Det bør normalt ikke anvendes under 0°C, fordi slagstyrken blir for liten, derimot kan PP anvendes til ca. 110°C, hvis belastningen er moderat. Krystallinsk smeltepunkt: ca. 165°C. Over dette kan man forme materialet termoelastisk.

Elektriske
De elektriske egenskaper svarer temmelig nøyaktig til PE sine; det er altså en god elektrisk isolator, og problemer med statisk elektrisitet kan derfor oppstå.

Optiske
PP-H er på grunn av krystallitter opal, ugjennomsiktig, og synlig lys kan ikke passere. Normalt er PP-H halvfabrikata dog farget grå-beige.

Fysiologiske
PP er lukt- og smaksnøytralt, og det er hudvennlig. Det er egnet til anvendelse i næringsmiddelindustrien. Godkjennelse er mulig etter BGA (Tyskland) og FDA (USA).

Kjemikalieresistens
PP er som PE meget motstandsdyktig mot kjemikalier. Vandige oppløsninger av salter, syrer og baser (uorganiske) samt alkohol og enkelte oljer tåles. Vaskelut over 100°C tåles også. Det er ikke bestandig mot oksiderende væsker. Bensin og benzol bla gir kvelning. Hvis de inneholder halogener, forverres angrepet. Krystalliniteten er avgjørende for kjemikaliebestandigheten. Spenningskorrosjon kan oppstå ved visse syreblandinger (krom) og kobbersalteoppløsninger (stabilisering mulig).

Vær- og UV-stabilitet
Materialet er ikke UV-stabilt, men tykkveggede emner med innfarging skades normalt kun i overflaten.

Brann
PP er antennelig og brenner med en blå flamme med gule spisser. Røykens lukt er – særlig etter at flammen er slukket – søtlig harpiksaktig og ligner litt på lukten av brent smøreolje. Antennelsestemperaturen ligger på 345°C. PP kan leveres brannhemmende.

Bearbeiding
Sponfraskillende
PP er som alle plastmaterialer lett å bearbeide. Seige spon kan dog gi problemer. Verktøyet skal være meget skarpt. Stansning, lokning og klipning i tynne plater er mulig med meget tett innstilling av knivene. Gjengeskjæring av materialet skal man så vidt mulig unngå og i stedet benytte seg av gjengebøssinger av metall. Selvskjæ- rende skruer bør man også unngå.

Termoforming
Det er mulig å varmforme PP, men det krever en spesiell teknikk. Man kan benytte både negativ- og positivformning. Materialet skal ved varmforming oppvarmes på begge sider til en temperatur på ca. 180°C. Ved en temperatur mellom 150-160°C er det mulig å prege eller presse en profilering i PP.

Festemetoder
Den mest anvendte metode til montering og festing av PP plater er skruer. Man skal så vidt mulig unngå å skjære gjenger i materialet, men i stedet anvende spesielle gjengebøssinger av metall eller selvskjærende skruer. Dessuten skal man være oppmerksom på, at PP har en høy temperaturutvidelseskoeffisient i forhold til metaller. Dette må man ta hensyn til ved konstruksjon.

Liming
På grunn av den gode kjemiske bestandigheten og den høye overflatemotstanden (upolaritet) kan man ikke lime PP umiddelbart. Man må før limeprosessen foreta en forbehandling for å oppnå en rimelig styrke i limesamlingen. Sammenføyning av PP ved lim benyttes sjeldent på grunn av den relativt lave styrken og den besværlige forbehandlingen.

Sveising
Sveising er en særdeles god sammenføyning av PP. Det kan sveises med varmluftutstyr og med varmespeil. Dessuten kan man friksjonssveise materialet. Ultralydsveising er mulig, men høyfrekvenssveisning er ikke mulig.

Overflatebehandling
Det er mulig å trykke og påføre farge på PP etter en forutgående behandling (elektrisk).